Opp
"Bönkers´ første cd er en nytelse fra start til mål. ... ikke én svak låt på plata." Dagbladet, Øyvind Rønning.
Opp, Opp and away. En eller annen gang ved tidenes morgen sang trønderrocker Åge Aleksandersen om avstanden mellom Namsos og Londons Royal Albert Hall. En reise så uoverkommelig at det var aller best å si fra at man ikke engang hadde tenkt seg i den retningen. Vi skriver det Herrens år nittennittini og musikken reiser, uten å spørre om lov, via allehånde nettverk verden rundt. Oppdalsbandet Bönkers opplever å ha sine mest ihuga fans i Tokyo, Austin, Stavanger, Sydney og Malmö. Kvintettens egenproduserte/distribuerte EP, Rusty Tubes (97), fant veien til alternativ country spesialistene Miles Of Music i Los Angeles etter et oppslag i det, i denne sammenhengen, sentrale musikkmagasinet No Depression.
To år etter EP utgivelsen er Bönkers klare med sitt debutalbum, Opp. Ti sanger som plugger inn i en klassisk rocktradisjon som fikk sitt offisielle startskudd på midten av sekstitallet da David Crosby, Jim (nå Roger) McGuinn og Gene Clark så lyset med en Beatles-plate i den ene hånda og en Bob Dylan i den andre. "Mr. Tambourine Man" i Byrds tidløse versjon kan være den enkeltsangen som har inspirert flest unge menn med betydelig pannelugg til å plukke opp gitaren. Om ikke annet via subsjangere som psykedelia, garasje, folkrock og countryrock. Fra Flamin Groovies til Tom Petty, fra Lloyd Cole & The Commotions til R.E.M, mer eller mindre distinkt i utallige bands lydbilder svirrer Byrds upatenterte miks av skimrende gitarer og gjennomarbeidede harmonier.