. Ian Senior alias bartender og tusenkunstner Jan Vardøen dyrker myten om den ensomme crooneren, kjent fra spotlighten i mørke barer med glissent publikum; aldri for trøtt til å forkynne sin tilbakelente ensomhet for natta, men heller aldri så energisk at han klarer å lindre sin egen lengsel etter kontakt med omverdenen.

Du kjenner ham fra film, fra så forskjellige uttrykk som TV-serien «Karaoke» til grøsseren «Blue Velvet». Den ensomme crooneren synger høyt og vakkert der han sprer sine vokale bølger av lede over livets ubotelige smerte, hjerte, og så videre. Og mellom ordene svever naturligvis enda et rimord med samme klang, savnet av den eneste rette berte (Senior rimer heldigvis på engelsk).

Senior mestrer sjangeren bra, men kommer naturligvis i skyggen av et åpenbart forbilde som Roy Orbison, sjangerens svartkledte mester. Senior har også skarp konkurranse fra samtidig band som norske Midnight Choir og svenske Weeping Willows; Nick Lowe og Chris Isaak kunne også vært nevnt. Men med 12 selvskrevne låter kommer Senior sterkt inn i rampelyset, stemmen strekker seg mot lyset mot en bakgrunn av dyp Twin Peak»-klang og tapper innsats fra gitarist Tim Scott, som ifølge coveret står for «de kompliserte gitarpartiene». Et album som roper på cocktails av det aller høyeste slaget.