Oslo-trioen BIGBANG ble startet i 1992, av Øystein Greni, hans barndomsvenn Erik Tresselt og Christer Engen. Helt fra starten gikk bandet sine egne veier. Mens mange av vennene til Greni, Tresselt og Engen i Oslos skateboardmiljø spilte i pønk- eller hardcoreband, mikset BIGBANG sine pønkmelodiske referanser inn i et langt mer rocka format og gikk med sin kompromissløshet ikke av veien for verken å spe på med soul eller boogie. Slikt ble det tidlig egenart av.

Deres første utgivelse "Waxed" kom i 1995 og fikk gode anmeldelser i blant annet Dagbladet og Puls.

I 1997 tok Martin Horntvedt fra Jaga Jazzist over stikkene etter Christer Engen, og BIGBANG ga ut singelen "How Do You Do" på sitt eget selskap, Grandsport. De er nå iferd med å samle en solid grunnstamme med fans i hovedstaden. I august 1998 spilles "Electric Psalmbook" inn i Athletic Sound Studio i Halden, med Nils B. Kvam som produsent. Strålende fornøyd med resultatet bestemmer BIGBANG seg for å satse, de vil gi ut "Electric Psalmbook" selv. Øystein selger sin kjære Vespa-scooter og flytter hjem til mor og far for å finansiere pressingen. I løpet av høsten finner Horntvedt det for godt å slutte for å satse på Jaga Jazzist. Christian Syvertsen tar over trommejobben.

Den 25. Februar 1999 kommer sjangsen alle band venter på. Bandet spiller konsert på Folken i Stavanger under by:Larm - platebransjens årlige fesjå. Lokalet er fylt til randen av norsk platebransje og rockejournalister. Ryktene har svirret om denne trioen og dens musikk. Noen få har lest Psalmeboken og blitt trollbundet av innholdet. BIGBANGs tid har kommet. Journalistene var over seg i begeistring over konserten. Stein Østbø i VG skrev at BIGBANG "viste en overlegenhet fra scenekanten uten sidestykke fra et band uten kontrakt". Dagbladets Anders Grønneberg gav BIGBANGs konsert terningkast fem og skrev at "Det er ikke ofte jeg ser lyset. Med Bigbang hørte jeg det også". Når "Electric Psalmbook" slippes, fortsatt på eget selskap, får den eksepsjonelt god mottakelse i pressen, blant annet i Dagsavisen, Natt & Dag, Mann, Adresseavisen , Bergens Tidene, Planetarium C og Osloposten.

Med denne suksessen i baklomma og omfattende eksponering i landets presse begynte BIGBANG et korstog gjennom landets spillesteder der stadig flere fikk øynene opp for bandets unike kvaliteter som liveatraksjon Festivalrunden, som gikk fra bl.a. Norwegian Wood til Øya-festivalen, Quartfestivalen og Molde Jazz Festival var for den rene signingsferden å regne hvis man skal tro pressen. Bandet introduserte nå sin fjerde trommeslager, Olaf Olsen.

Sommeren 99 signet Bigbang platekontrakt med Warner Music Group, etter omfattende samtaler med flere norske og svenske plateselskap.

Høsten 1999 la BIGBANG igjen ut på turné, nå også med ny bassist, Nicolai Eilertsen. Samtidig legges et nytt album på tape mellom slagene.

BIGBANG har fått den anerkjennelse de lenge har fortjent, Bandet har aldri gjort det enkelt for seg selv. Trioformatet er et sårbart format, og krever selvdisiplin og ubetinget hengivenhet fra de involverte. Mens mange unge rockeband gjemmer seg bak hardt kjør og fire gitarer, stripper BIGBANG seg nakne med en gitar, bass, trommer og vokal. Ingen fiksfakserier. BIGBANG vet hva teknisk kreativitet er uten at det i den minste grad går utover den musikalske kreativiteten. BIGBANG spilte boogie, bossanova og soul i de tider da sånt var bannlyst. Inspirert av en lang rekke klassiske og kontemporære artister som Neil Young, Nick Drake, Curtis Mayfield, Cream, Free, Soundtrack of Our Lives, Urge Overkill og Jimi Hendrix har BIGBANG formet sitt eget og tidløse sound, som ånder av ærlighet og inderlighet. En ærlighet og inderlighet som man både finner i musikk, tekst og livefremførelse. BIGBANG har aldri tatt del i den "ironiske distansen" som har preget slutten av nittitallets musikkliv. De har noe å si, noe å formidle. Glede, smerte, råskap, kjærlighet og humor.

Bigbang er et band en kommer til å høre mye fra. Som kommer til å sette sitt preg på norsk musikkliv i mange år fremover. Ærlighet og inderlighet varer lengst.